"Det er forskjell på bøker, og noen få er viktigere enn andre, mye viktigere. Denne boken av Simon Stranger tar et nesten brutalt tak i meg, river meg ut av den profesjonelle anmelderrollen og fører meg inn i en ufattelig brutal og hjerteskjærende virkelighet. […] Stranger bruker ikke store ord, et innfløkt plott eller poetiske bilder. Han tar tredjepersonperspektivet, og med et virkelighetsnært journalistisk språk forteller han sin historie. De realitetene han forteller om er sterke nok, og karakterene er troverdige uten at han går veldig tett på dem. Valget av stil er effektivt. Med detaljer og innsikt. […] Denne boken er en utfordring til de som egentlig er lei av å se seg i speilet og fundere på om selfien er bra nok til et nytt skoleår. Og den er en utfordring til de som er lei av å kjenne på å være sliten av sin egen medfølelse. Men mest er den en utfordring til alle som lar seg bevege, og som tenker: dette er umenneskelig, dette er urettferdig, hva kan jeg gjøre? Stranger viser de uutholdelige moralske situasjonene vi står i når alle forsøk på å holde dem på avstand er borte. Det er en brennende intensitet i spørsmålene han maner frem. […] Med alt han skriver og ikke skriver, gjør Strangers bok seg gjeldende, slik bare få bøker evner."
Mette Hofsødegård, AftenpostenDe som ikke finnes