«Børja byr på små glimt fra mennesker, natur og omgivelser og gir dem en tyngde, en betydning. Børja hekter oss fast i de flyktige relasjonene, i menneskene og møtene som der og da lodder tungt i oss, men som over tid glir unna. (...) Børja løfter det hele ved å innføre naturen og sjølve jorda vi trår på, som et flyktig bekjentskap. (...) ved å sidestille klodens kriser med det lille menneskets store følelser, minner Hele verden skal elske oss om hvordan folk og omgivelser, uten at vi alltid tenker over det, virker og virker i oss.»

«Maria Børja skriver lett og noen ganger lekent om kjærlighet og desperasjon. (...) Samtlige av novellene er jeg-fortellinger, og denne formen behersker og utnytter Maria Børja med imponerende autoritet og sans for formens muligheter til avdekking og tilsløring. (...) Maria Børja leverer solid novellekunst med denne nye samlingen. (...) har både letthet og tyngde, og et klokt og kreativt blikk på menneskelige relasjoner.»

«(...) det disse novellene har til felles er at de utforsker virkelig sterke emosjoner og de tar oss mer eller mindre med på en tur gjennom hele følelsesregisteret. Her er det bare å fråtse. (...) Hver novelle byr på noe nytt og her lever man virkelig med følelsene utenpå.
(...) Her er det mye som må leses mellom linjene og det gleder et leserhjerte stort.»