"Morsomt, sårt, skarpt og viktig om kvinnerollen i dagens samfunn. (...) Flott innhold. Godt skrevet. Morsom. Gjenkjennelig. Samtiden tatt på pulsen. Jo da, Linn Strømsborg har levert varene."

"Strømsborgs nyeste roman får meg til å hulkegrine (…) hennes beste bok til nå."

"Strømsborg utforsker morsrollen gjennom forholdet jeg-fortelleren har til sin egen mor, til besteforeldrene sine, og morens forhold til sine foreldre. Hun byr på interessante perspektiver om farsrollen versus morsrollen, skriver vakkert om oppvekst og godt om hvordan vennskap endrer seg når noen får barn. Boka er aldri navlebeskuende, men er drevet frem av gode dialoger og handling. Historien er elegant komponert, til tider nærmest filmatisk."

"… med et nært og varmt språk kretser hun rundt familiens plass i våre liv (…) Strømsborgs nostalgi er det lett å bli forført av. Romanene hennes er en hyllest til de gode vennskapene."

"Heldigvis ender ikke romanen opp med å bli et forsvarsskrift for de frivillig barnløse. Det er heller eksistensielt. Og det er god litteratur. Boka beskriver usedvanlig godt usikkerheten før et slikt valg, både for dem som havner på ja. Og for de som ender opp med nei."

"Aldri, aldri, aldri er (…) en bok om nære venners betydning og aksepten for deres valg – og å ikke alltid få den samme aksepten tilbake fra storsamfunnet. Det hele er inderlig, sårt og vesentlig."

"en imponerende roman"

"Noe av det spennende med romanen er at den skildrer valget om ikke å få barn, både slik det ser ut over lengre tid, og i en nokså kritisk periode av livet. (…) Aldri aldri aldri får godt frem det eksistensielt gripende ved å se vinduet lukke seg, og si til seg selv at det er riktig. Boken går svært tett på den barnløse hverdagen og fremtiden."

"Kanskje kan man si at Strømsborgs forfatterskap beveger seg i en alvorligere retning med dette, men det er noe umiskjennelig strømsborgsk også ved denne romanen, som gir en fremstilling av livsvilkårene til en ikke lenger fullt så ung, angstridd kvinne i en grunnleggende spørrende og undrende tone, og med en diffus fornemmelse av tristesse, melankoli, en følelse av tapt tid, livet som bare farer forbi, mens man selv sitter i et tomt rom, som Demi Moore i St. Elmo's Fire, og bare er redd."

"I den pågåande samtalen om psykisk sjukdom hjå unge menneske, og ikkje minst unge kvinner, er Du dør ikke fyrst og fremst ei omsorgsfull skildring av kva det vil sei for den einskilde person å berre ikkje få det til. (...) Du dør ikke har noko sterkt filmatisk over seg – som ein ungdomsfilm som flimrar forbi."

"Linn Strømsborg skriver så det gjør vondt. Om voksenlivet som kanskje ikke er så voksent, om ensomhet og om vennskap. Linn Strømsborgs roman gjør at jeg føler meg mindre alene. God litteratur gjør gjerne det."

"En bevegende og vakker fortelling om voksenlivet som ikke kom da det skulle. (…) Det er heller slik at hvert ti-år og sted trenger sin unge Werther, eller sin Eva fra nettopp Furuset."

"Linn Strømsborg skriver så det gjør vondt. Om voksenlivet som kanskje ikke er så voksent, om ensomhet og om vennskap. Linn Strømsborgs roman gjør at jeg føler meg mindre alene. God litteratur gjør gjerne det."

"En bevegende og vakker fortelling om voksenlivet som ikke kom da det skulle. (…) Det er heller slik at hvert ti-år og sted trenger sin unge Werther, eller sin Eva fra nettopp Furuset."

"Dette kommer til å stå igjen som en av bokhøstens store positive overraskelser."

"Strømsborg skriver godt (…) Roskilde er autentisk, frisk og energisk. Og som de fleste romaner handler den om kjærligheten, egentlig."

"Strømsborg lugnar mig med sin indieidyll … Roskilde är en idyllroman om – och kanske också för – nordiska indiekids utan bekymmer i alla åldrar. Dess prosa flödar snabbt, ofta i form av en sorts hopningar eller uppräkningar: ett lyckat sätt att redovisa, snarare än gestalta, den sorts intensitet som sextio-sjuttio tusen människor kan skapa tillsammans under de extatiska undantagsdygn som en rockfestival kan (bör?) vara."

"Jag kommer att återkomma till den här boken på samma sätt som berättarjaget återkommer till Roskildefestivalen. Både för att återuppleva gamla minnen (både privata och de från boken) och för att skaffa mig nya (…) Och det blir svårt att hålla ögonen torra vid läsningen."