«Sorgen etter selvmord kan være destruktiv. Den har i seg et mørke som kan virke forlokkende, en kraft som kan ødelegge, og som kan bryte deg ned. Ansvaret en gir seg selv kan knuse en», skriver Kjær. Og det er den vi blir kjent med i denne boka. Den absolutte sorg. Uten framdrift. Uten innsikt. Det er farens historie, og hans perspektiv. ...
Elias og Benjamin lever i oss lesere lenge etter at boka er lukket.»

«historien er velkomponert og får derfor en sterk nerve. ... den skildrer en intens kamp og viser en forbilledlig vilje til å snakke åpent om diagnoser og depresjon. At selv en med så mye ressurser som ham ikke klarer å vinne den kampen, er nedslående. Men slik viser også boken hvor maktesløse pårørende kan bli i møte med tunge depresjoner. Det fjerner skam for alle.»