«[...] en roman om å høre til, først og fremst i sin egen kropp, sine egne følelser, sin familie og venner, sine omgivelser og sitt liv. Jonas Sundquist skriver godt og sårt om sorg og savn etter første kjærlighet, selvhat og homofobi og om hvordan vi dypest sett er ensomme i vår lidelse [...]»

«Dette er så velgjort, for det er hemmeligheten, skammen og selvforakten som fulgte med den, som gjorde Theodor til et skall. Da jeg innså dette, kjente jeg på en berusende varme for Theodor, og en fascinasjon for Jonas Sundquist, som med denne gode debuten lekent har skrevet seg inn i norsk litteratur.»