«(...) dikt som dirrer av stillfaren nerve.»

«Tjønns stil – stoisk, korthugd og nøktern, på beste vestlandsvis – er intakt og umiskjennelig.»

«At Tjønn makter å gi dette høyst personlige stoffet en såpass tilgjengelig form – uten å henfalle til hverken forenklinger, sentimentalitet eller andre billige løsninger – er intet mindre enn en bragd.»

«... Jung Tjønn har funnet en overbevisende balanse mellom det private og det politiske»

«... en tydelig bok, som ikke sparer på virkemidlene.»

«Han er ofte satirisk, og utvilsomt med en evne til å finne treffende formuleringer»

«Hva kjærlighet er, kan noen og enhver lure på. Det er et stort spørsmål. Norsk kjærleik er som minst forutsigbar når boka prøver å svare på dette spørsmålet. Den går rett på, ubeskjedent.»

«... ein diktarleg kommentar til det løpande nyheitsbiletet.»

« (...) diktsamlinga er prega av eit tragisk alvor som stundom er pakka inn i vittige formuleringar.

«I tillegg til det er dikta velkomponerte»

«Det gjer det til ei viktig bok, og omfattar dikt som ikkje naudsynt er politisk korrekte.»

«I alt er det ein sterk tematikk som er retta mot eit breitt publikum. Det gjer at eg vil tilrå den til alle unge vaksne og oppover, men óg til bruk i antirasistisk arbeid og undervising.»

«...eit gripande bilete av korleis det er å oppleva rasisme»

«Brynjulf Jung Tjønn skriver ikke politisk korrekte dikt om å være adoptert. Snarere er dette rystende lesing.»

«... ei bok jeg varmt vil anbefale.»

«Når han treffer, så treffer han til de grader. Og da skriver han for alle.»

«Et dikt til minne om Arve Beheim Karlsen er så mektig og gripende at jeg tror det vil bli stående i norsk litteratur.»

«[...] et vemodig, vitalt og nødvendig bidrag til samtidslitteraturen.»

«Jung Tjønn slår seg løs i tredje avdeling og liksom hvelver en flott og fredfull natur over den menneskeskapte tragedien.»

«Brageprisvinnar Brynjulf Jung Tjønn (36) skriv engasjerande og drivande godt om omsorgssvikt i sin nye roman Alt det lyse og alt det mørke. [...] Romanen til Tjønn imponerer med det gjennomførte og solidariske barneperspektivet. [...] Mykje av kvaliteten i romanen ligg i det konkrete, enkle og reine språket som høver så godt til historia og situasjonane som ikkje er enkle å kommunisere. Iblant når underteikna kjenner at handlinga held på å bikke over i det tåredryppande, vert den melodramatiske tendensen motarbeidd av ein reinskoren forteljeteknikk som ikkje unødig penslar ut dei dramatiske høgdepunkta. Tjønn har komponert ei drivande og engasjerande historie.»

«Innsiktsfullt, engasjert, medrivende og nyansert om omsorgssvikt og dens følger. [...] Det er en forbilledlig balanse i bruken av virkemidler, i vekslingen mellom kort formulerte observasjoner, sanseinntrykk og refleksjoner, og de lengre, fortellende passasjene. Språket er enkelt og rent med en stillfaren poetisk rytme og musikalitet, og enkelte innslag av drømmeaktige sekvenser. Blikkpunkt og sympati ligger konsekvent hos barnet, enten det er Vibeke eller Hildegunns briller vi ser verden med. Brynjulf Jung Tjønn har med 'Alt det lyse og alt det mørke' skrevet en sterk roman, som uten store fakter viser barnets sorg, redsel og sinne, de voksnes svik og hvordan fedrenes synder kan forplante seg ned gjennom generasjonene.»

«En sterk språkbeherskelse bærer denne historien [...] sterkest er den ulidelige smerten i Vibekes savn etter at faren forsvinner. Det er formidlet med en styrke som svir seg inn i setningene.»

«Den vakre tittelen [...] holder det den lover – dette er en bok som sitter i. [...] Det er vond, men vakker lesing. Tjønn har skrevet en aldeles nydelig roman.»

«Tett og intenst om far og datter [...] Vibeke fremstår som en naiv jeg-forteller, som skildrer sin grenseløse kjærlighet til faren på troverdig vis. Men mellom linjene aner leseren en annen historie: den handler om omsorgssvikt, men også gjensidig avhengighet mellom far og datter.»

«[...] var og fin skildring av kor langt og kort ein kjem med naiv foreldrekjærleik alene.»

"Fortellingen kan leses på flere plan, og kan nok, som så mange liknende historier, virke tristere for voksne lesere enn for de aller yngste. […] Tankene går til Marit Kaldhol og Wenche Øiens klassiske og såre «Farvel, Rune», som også handler om ei lita jente og en gutt ved en dam, med fatal utgang. Men her er den brutale realismen erstattet av fantasi og eventyrreferanser. […] Bildene er både morsomme og ømme, og gjenkjennelig torseterske. […] I ei bok med så rike bilder, må teksten finne seg i å spille annenfiolin. Men Brynjulf Jung Tjønns knappe setninger er også verdt å dvele ved. De er poetiske og strukturert som små dikt. Her er også mange overraskende og morsomme bilder […] Dette er ei bok du kan lese mange ganger og oppdage nye ting hver gang. En klassisk allalderbok, iden forstand at erfarne lesere vil lese andre ting inn i fortellingen enn mindre erfarne, men de yngste trenger ikke føle seg snytt av den grunn. Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers."

"… her er det litterære motet og den faglege tryggleiken lett å merke frå starten av: Historia tek til utan ord, ei jente klyv ut av eit vindauge og traskar gjennom snøen med attlatne auge før tempoet tek til og ho spring ut eller inn i natta […] Den finaste historia er av slik karakter at når eg prøver å karakterisere den, blir det helst med ord som kan vere vanskeleg å skrive utan ein viss ironisk avstand: Poetisk og draumaktig, susande, svevande, vakker og var. […] Denne boka er rett nok ikkje for alle. Det som for meg er lett svimlande, poetisk og augeopnande, kan truleg vere lettare ugjennomtrengjeleg for dei mest utolmodige barnelesarane. Likevel trur eg denne boka kan treffe dei fleste, og då kjem det sjølvsagt også an på den vaksne si evne til å formidle boka."

"Den er vakker og den har en helt unik rytme i seg. Boka forteller om vanskelige ting på en måte som gjør det litt enklere å forstå, og litt enklere å følge med på. [...] Så vakker du er er en lettlest ungdomsroman, ikke engang de mest utålmodige vil rekke å kjede seg eller forville seg."

"Tittelen Så vakker du er kan også beskrive romanen i seg selv. Tjønn skriver på et nydelig nynorsk, noe oppveksten i bygda Feios i Sogn og Fjordane må ta æren for. Poengterte setninger gir historien intensitet og styrke. Når romanen også er kort og lettlest er den rett og slett en gavepakke for ungdom som skal ha eksamen i nynorsk. Men for all del – Så vakker du er er blitt en svært leseverdig bok for unge og voksne. [...] Mottoet «Grip dagen» trenger seg frem mellom linjene. Bruk mulighetene som er her nå, en dag kan det være for sent!"

"Brynjulf Jung Tjønn har med ungdomsromanen Hvor er du smuk skrevet en hjerteskærende og rå fortælling om livets glæder og sorger, og om hvor vigtigt det er at leve livet, mens man kan. Helt fortjent modtog forfatteren i 2013 den norske litteraturpris, Brageprisen, for Hvor er du smuk. […] Tjønn skal have stor ros for sin billedstærke skrivestil, hvor han på en og samme tid får formidlet svære emner som tab, sorg og kærlighed på en yderst øm og direkte facon. […] Hvor er du smuk er en utrolig stærk og rørende ungdomsroman."

"«Så vakker du er» kunne jeg nesten sagt til denne lille romanen, hvis en roman var tilsnakkendes. Så vakker og vond du er. […] Også bokomslaget, designet av EXIL DESIGN, er vakkert. Det skaper forventninger til poesien som ligger i fortellingen. […] Forfatteren legger ikke fingrene mellom. Han går konkret og grundig til verks. Han tar både sitt vanskelige tema og leserne på alvor, de korte setningene dunker realitetenes gru inn i oss. […] Jung Tjønn har gjennom flere romaner og barnebøker utforsket de tette båndene i en familie. Han borer og vil inn til beinet. Det ligger en alvorlig søken i tekstene hans som åpner opp for erkjennelse og refleksjon. Blir det for tungt? Nei, jeg tror ungdom kan lese både tungt og lett, ikke minst nettopp tungt, om det tunge legges frem så det utvider måten vi tenker om det vonde på. […] Som alle gode ungdomsromaner kan den mer enn gjerne også leses av voksne."

"Dramatikken ligger i Henriks følge med Simon inn i døden, nært, heftig og klaustrofobisk, ingen vei tilbake. Tjønn skriver dundrende effektivt, samtidig varsomt og nyanserikt. […] Det er den tyngste boken jeg har lest på lenge, og likevel min favoritt til Brageprisen for barn og ungdom 2013."

"… denne romanen har klare kvaliteter. Ikke minst tilbyr teksten den unge leseren gode muligheter til å komme i kontakt med følelsene sine. Jung Tjønns forteller er unge Henrik som bor sammen med mora si og etter hvert også den dødssyke broren hennes, Simon. Vennskapet mellom onkel og nevø skildres i et følsomt nynorsk, satt opp med én setning per linje. Slik fremheves tekstens poetiske kvaliteter […] På sitt beste treffer Så vakker du er hardt. […] I Jung Tjønns langsomme setninger ligger en stille aksept av dødens nødvendighet. Så må man i stedet finne ut hvordan man forholder seg til døden. Slik sett kan Så vakker du er vise seg å fungere fint som en slags selvhjelpsbok. På sitt beste stirrer den døden i øyehulene på nye og fruktbare måter."

"Livet er fantastisk og smertefullt på ein og same gong, skildra i ein poetisk prosa som grip. Dette er ein fin roman."

"Kombinasjonen av det tunge, døden, og det som har så mykje framtidsvon i seg, forelskinga, gjer denne boka både sår og optimistisk. […] Vi kan verkeleg fylgje Henrik både opp i dei rosa skyene og inn i dei mørke romma. Truleg spelar det lyriske språket til Jung Tjønn ei viktig rolle for at dette fungerer så godt. […] ei varm og klok bok om ein viktig, liten bit av oppveksten til ein ung gut. Og ei påminning om kor livsnært det kan bli i møte med døden."

"Brynjulf Jung Tjønn er en av dem som behandler tematikken [sykdom og død] godt, i "Så vakker du er". I en melodiøs og poetisk prosa skildrer han en tenårings møte med onkelens kreftsykdom."

"Tjønn har skrive ei rørande og håpefull forteljing om ein ung gut som mobiliserer krefter til å handtera livet."

"Denne lille – og på visse måder smalle bog – er en dybt rørende kortroman. […] Romanen er smuk og velskrevet. Den er skrevet med meget varieret linjelængde og har næsten karakter af et langt prosadigt, men er på ingen måde vanskelig at læse."

"Boka er skrevet med blokkbokstaver, og det gjorde at jeg kjente igjen bokstavene og klarte å lese noen av ordene. Det var gøy. Den passer for alle som liker fotball, og særlig for barn som lærer å lese. Jeg likte også bildene i boka, særlig av treneren."

"(...) fin og gjenkjennende om fotball, vennskap og konkurranse."

"(…) la det straks være sagt at dette er et stykke finslepen prosa som også voksne vil ha stor glede av å lese (…) Brynjulf Jung Tjønn er en forfatter som bruker sine språklige virkemidler med stor innsikt. Også i denne ungdomsboka viser han hvor effektfullt han kan male fram ubehagelige og skremmende situasjoner på en indirekte måte."

"Denne korte romanen er vakkert og følsomt skrevet, nesten som om den svever et lite stykke over bakken."

"(...) ikke mange forfattere skildrer den dysfunksjonelle familien og den fraværende moren med like stor ømhet og sårhet som Brynjulf Jung Tjønn i ungdomsromanen I morgen skal vi sitte i solen."

"Tjønn skriver glimrende, med lavmælte og presise sansninger av lyder, blikk og fornemmelser.

"Jung Tjønn bemerker seg med et nøkternt, direkte og klisjéfritt språk. Jeg liker stilen hans i den relativt korte, men allikevel billedrike og innholdstette fortellingen. (…) Ja, vi kommer sikkert til å høre mer fra Brynjulf Jung Tjønn."

"(...) fortellingen speiler effektivt hvor vanskelig det må være for et barn å forstå at selve omsorgens opprinnelsespunkt i verden - mor - ikke lenger orker å ta på sin egen sønn. Tjønn er flink til å antyde, og holder stødig balansen gjennom hele teksten; han avslører verken for lite eller for mye."

"Kanskje er «I morgen skal vi sitte i solen» en barnebok, men den er ikke skrevet for barn generelt. Den er skrevet for barn med lang leseerfaring, eller for dem som vet hvordan det er å være Oscar."

"Det er vondt å lese om avvisningen som går begge veier i dette mor-barn-forholdet (...) Tjønn har et renskåret og barnlig språk som gjør at unge ned i tiårsalderen kan ha utbytte av boka."

" (...) med denne andre boka er Tjønn i ferd med å bli ein stor forfattar."

Når du - kanskje med eit snev av undring over at det er mogleg å få eit tilsynelatande enkel historie til å bli så omfattande på berre litt over hundre sider - let att boka etter siste punktum, er det lyden av Brynjulf Jung Tjønn som for alvor er i ferd med å festa grepet på denne sjangeren.

"Brynjulf Jung Tjønns andre bok er på knappe 110 sider, med et innhold som viser seg å være eksplosivt... Det som gjør denne boka så rystende er at den er fortalt med offerets, etterhvert bøddelens, perspektiv".

"(...) Jung Tjønn prikker leseren på skulderen med jevne mellomrom - hva er virkelig, fantaserer Clemence? Vi vet jo at Clemence skriver og at skrift ikke alltid er tro mot en gjenkjennelig virkelighet. Og det fungerer for det meste, det er nesten så bra at det står i fare for å bli flinkt (...)"

"I bok nummer to er han blitt endå betre"

"Lyden av noen som dør er en sterk roman"