"Hvordan skriver en niåring? Og hva betyr det for leseren at hun vet at forfatteren av boken er et barn? […] Fortellingen er rørende. Den handler om hjertelag og menneskesyn. Jentene gir hverandre en gave. Den rike gir den fattige skoene sine, men mest av alt gir hun henne oppmerksomhet. […] Når man hører Angelina Jordan synge, merker man at hun strekker seg etter å høres mest mulig voksen ut. Det er forbløffende i hvor sterk grad hun lykkes med det. Noe av den samme opplevelsen får man ved å lese boken. […] Bildene som følger fortellingen, er malt på grovt lerret. Mery Zamani er en kunstner med utdannelse fra Teheran og Tokyo, nå bosatt i Norge. […] Fargene er kraftige og penselstrøkene rufsete. Bildene korresponderer godt med tekstens litt svevende, gåtefulle preg. En detalj som fungerer utsøkt delikat, er at det grove lerretet er forlenget utenfor bildet, og blir med en korresponderende farge liggende under teksten. Det skaper en fin helhetsopplevelse når man leser boka."