Kunsten å komme raskt på bena

"Det aller fineste med Inga Sætre sine serier er hvordan folk snakker sammen. De snakker om hverdagslige ting, bruker kanskje litt feil ord, legger trykket i setningene hist og her. De snakker forbi hverandre men forstår hverandre likevel. [...] selv om det på papiret er en ungdomsbok kan den like gjerne leses av voksne.[...] Samtalene er i fokus nå også, men de er salet om slik at de kan bære en lengre historie. De lange, intrikate tankerekkene fra Møkkajentene er borte til fordel for mange små enkeltepisoder som hele tiden bringer historien fremover. Det er elegant fortalt, og formen får det til å se enklere ut enn det er."

Ungt vennskap

“Inga H. Sætre leverer årsbeste med praktisk livsfilosofi i «Fallteknikk».[…] Sætre svinger uanstrengt mellom tristesse og slapstickhumor. […]Den nye boken er et kunstnerisk brageløft. «Fallteknikk» er både enkel og kompleks, personlig og samtidig allmenn. Sætre har laget en nydelig ungdomsserie, som også bør leses av foreldre og andre voksne. Dette er årets beste norske tegneserie så langt.”

Tar jenter på alvor

"Inga Sætre overbeviser med sin første tegneserieroman.[...] Som «Møkkajentene » [...] er dette rått, ærlig og forløsende morsomt. [...] Samtalene mellom Rakel og bestevenninnen er forfriskende langt fra rosabloggernes prinsesseverden, her blir viktige spørsmål stilt, humoristiske løsninger funnet, og ønsket er ikke å bli modell, men å bli oppdaget! [...] Inga Sætre byr på uforglemmelige replikker, her som i Møkkajentene, men bildene har også en komisk nerve ikke mange klarer å treffe. [...] ansiktsuttrykkene og kroppsspråkene har en presisjon forbeholdt proffer. [...] Som et brudd med de humoristiske sorthvittegningene har Sætre plassert rolige akvareller og enkelte faktabokser gjennom boka. Dette fungerer ypperlig [...] Sætre tar jenter på alvor, men også på humor [...] Det er ikke feminisme for feminismens skyld, det er en strålende norsk tegneserie uansett sjanger og kjønn. Det skulle vært flere Inga Sætre og færre rosabloggere her i verden."

Fint om å falle - og reise seg

"[...] tegningene gir fortellingen et umiddelbart og ærlig preg, som passer godt til historien. [...] Inga Sætres styrke er de fine dialogene. Ordene kommer usensurert, tanker får lov til å utfolde seg, bekymringer likeså. [...] Samtidig viser Sætre frem en omverden som bryr seg, enten det er familie eller venninner. "Fallteknikk" er en bok som handler om "å falle", men den handler like mye om at man som oftest kan reise seg igjen, og gå videre, med de sår og skrammer man måtte blitt påført. [...] "Det er bra". Slik lyder Rakels avskjedsord."

Tenåringsblues

"Tegneserieromanen Fallteknikk er en styggvakker, humoristisk og ærlig fortelling om hvordan en tenåringsjente forsøker å håndtere den trøblete overgangen fra barn til voksen. [...] Sjelden har jeg kommet over et mer fruktbart og overbevisende bilde på hvordan vi som unge forsøker å famle oss frem til ulike verktøy for å takle livet. Samtidig tar ikke det vonde og triste fullstendig over i romanen. Det fins flere scener som illustrerer hvordan komedien aldri ligger langt bak tragedien. Et kostelig eksempel på dette er hvordan Rakel forsøker å avgjøre om hun skal ta abort eller beholde fosteret. For å slippe å velge selv kaster hun en strikk mot bokhylla, og så blar hun tilfeldig opp i boka strikken treffer, for så å tolke et svar på hvordan hun skal løse problemet sitt ut fra et tilfeldig avsnitt. Tolkningen er i seg selv et av høydepunktene i romanen. [...] Et av Sætres store talenter er dialog og monolog av det direkte og usensurerte slaget. [...] Når det gjelder den visuelle delen av romanen, har Sætre skapt et særlig velfungerende samspill mellom bilde og tekst der tegningen stadig blir smittet av hovedpersonens mørke tanker og angst. Noen sarte, mediterende helsidesakvareller bryter opp teksten og danner et rom for leserens ettertanke. [...] Tenåringsskildringene er ikke bare gjenkjennelige, men også formidlet i et tekstlig og visuelt språk som er både underfundig og poetisk, og som åpner for egen refleksjon rundt de klassiske temaene oppbrudd og ansvar. Ungdom, foreldre og lærere bør merke seg disse stikkordene jeg nettopp nevnte. Et sentralt kompetansemål i norsk etter tiende trinn går nemlig ut på at eleven blant annet skal kunne analysere tekster ut fra temaet oppbrudd og ansvar. Fallteknikk kan varmt anbefales i så måte."

Lander mykt

"Inga Sætre, kjent for «Møkkajentene», veksler mellom sine karakteristisk enkle strektegninger, kapittelintroduserende akvareller og små utklipp fra faktabøker for å fortelle sin historie om vennskap, ensomhet og livet som tok en uventet vri. Tegningene er kanskje i overkant enkle for den som foretrekker formfullendt disneyestetikk, men historien de forteller er varm og fin, poengene imponerende bra utposjonert, uten å røpe seg selv. Her er humor og alvor, i fin forening."

"[...] en presis, smule-mismodig og trass-optimistisk oppvekstskildring [...] Som tegneserieroman inngår den i en skissetrend hvor bildene virker uferdige, men hvor helhet, komposisjon og uttrykk er fullt gjennomarbeidet."

Brå modning

"Vi ble glad da «Fallteknikk» ble Brageprisnominert, som den naturligste ting i verden. [...] Her er kompliserte følelser formidlet på en likefrem måte, uten filter – med hardbarket poesi. En trenger ikke være 19 år og synes at å være ung er for jævlig for å like «Fallteknikk».

Åpen, ærlig og morsom

"Den anbefales for sin ærlighet, sin åpenhet for å tegne ned både de morsomme og mørke øyeblikkene i livet. Sætre har en rå strek. [...] «Fallteknikk» får deg til å tenke på hva du selv vil med livet, og hvordan du takler det uventede."

Falle mot himmelen

"Sjeldan har det vore så fint å falle, som med Inga Husby Sætres Fallteknikk. Sjeldan har noko så skakt og skeivt kjentest så rett. [...] Dialogen er knapp, men realistisk. Det er ikkje ulikt dramatikar Jon Fosse. Som han, er teksten jordnær, direkte og fri for metaforar. Det er ikkje kunstig. Folk seier kva folk plar seie. Men stor kunst blir det på grunn av musikaliteten i interaksjonen, rytma i rutene og balansa mellom det å seie for lite, og å seie så mykje, mykje meir enn det som står på sidene. Det er ikkje replikkar i kvar rute. Ikkje-verbal kommunikasjon er ikkje bare gjennom andletsuttrykk. Sjølv streken til Sætre snakkar. Stundom stø, stundom skjør, skjelven. Ikkje noko er tilfeldig her. Er eg lesar nok til å få med meg det heile? [...] Personleg set eg Sætre over han [Jeffrey Brown]. Ho er meir subtil, kjenslene meir uttrykte i strek enn i storleik på auger og smil. Språket er naivistisk type Erlend Loe, minimalistisk type Kjell Askildsen og ungdomskulefeminint som forfattar Ingvild Rishøi (1978). Til slutt ei oppmoing om å lese, og la seg inspirere."

Gå ikke glipp av

"Ikke la deg skremme av klasseinndelingen, for denne styggvakre fortellingen om en tenåringsjente som prøver å takle den vanskelige overgangen til voksenlivet, kan leses av jenter (og gutter) i alle aldre. [...] Les og bli oppløftet av uforglemmelige replikker og røffe, såre, humoristiske og tilsynelatende slurvete tegninger og rølpete tekst. Fantastisk morsomt og dødsens ærlig."

"Inga Sæthres Fallteknikk har den flotteste kirurgiscenen jeg noensinne har sett i en tegneserie."

"En tegneserieroman som fanger hvor ambivalent og rotete tenåringslandet kan være."

"Hærlig røff strek fra Inga Sætre. Veldig kul bok om det “vanskelige voksenlivet”. Det handler om ei som flytter hjemmefra for å gå på videregående, også går det bare sånn passe bra. Her er det mye å kjenne seg igjen i for jenter mellom 16 og 20."