"Roy Jacobsens roman skaper handling uten de store fakter og effekter. De usagte dramaer ligger i mange av ytringenes undertekst. Gjennom antydningens kunst trekkes leseren hele tiden inn i bokas underliggende spenning som skapes i samspillet og replikkskiftet mellom romanens aktører. Knapt noen annen norsk samtidsforfatter evner som ham å leve opp til den hemingwayske devisen: «Showing, not telling» gjennom et språk som bærer preg av sagaens korthogde stil. Det er mesterlig."

Vakkert og brutalt utkantdrama i krigens slagskygge.

"Roy Jacobsen står igjen fram som en storartet forteller av det ujålete, medrivende slaget.

Stor, stor kunst fra Roy Jacobsen

"Om denne boka er det ikke annet å si at den er fantastisk. Gripende. Det skyldes minst historien i romanen, og mest selve måten Roy Jacobsen har fortalt den på. Han har en fantastisk historie å fortelle, ja, men den kunne lett ha blitt noe graps av sentimentalitet i en annen forfatters hender. Hos Jacobsen er den blitt til stor, stor kunst."

Vakkert og brutalt

"Han er en kystfolkets mester, Roy Jacobsen, en virtuos poetisk skildrer av en kystkultur med fiske, båtmannskap og praktisk virke. (...) romanen bæres trygt oppe av en romanforfatter som fører et vidunderlig vakkert språk og har en poetisk kraft. Dialogene og de kraftfulle uttrykkene på lokal dialekt skaper autentisitet. Kapitlene og scene etter scene rundes av med eleganse og finesse. Roy Jacobsen behersker det korte formatet. En fryd for sjel og hjerte."

Dramatisk oppfølger fra kystfolkets mester

"(...)et ramsalt drama uten litterært sidestykke."

Mesterlig om kystens folk

"Igjen slår Roy Jacobsen til med et mesterverk. Ikke så mykt poetisk som «De usynlige», men poesi likevel - kontant og konsentrert om liv og livsvilkår på den værharde kysten nordpå. (...) Roy Jacobsen viser nok en gang sitt språklige mesterskap omkring grunnleggende arbeidsprosesser og den enkle kommunikasjonen som binder kystfolk sammen."

"Roy Jacobsen er en virkelig forteller; med evnen til å gi leseren oversikt og detaljer i samme bilde - uten å miste perspektivet.(...) I «Hvitt hav» er livet skildret både vakkert og brutalt."

"Etter «Hvitt hav» fortoner de to romanene fra øya på Helgelandskysten vel så mye som en jacobsensk variant av Olav Duuns «Juvikfolket», som et forspill til «Seierherrene». Etter andre roman om Ingrid og hennes opplevelser under 2. verdenskrig, vil nok mange lesere håpe på flere romaner om henne og barrøyfolket."

"Jacobsens poetiske prosa er overveiende veltemperert og dessuten bemerkelsesverdig rik på tidsriktige og presise substantiver. Blant romanens fremste kvaliteter er dens evne til å fylle værelsene i de tomme husene på Barrøy med spøkelsesaktige spor etter fortiden."

Roy Jacobsen har sett seg grundig inn i kvardagen han skildrar, og det gjev verket unik kvalitet.

"Først og fremst er denne boka, iallfall for denne lesaren, ein høgsong for arbeidet, skriven med eit poetisk, men aldri pompøst, sentimentalt eller tendensiøst språk. Jacobsen skriv dels refererande på bokmål og dels med replikkar på dialekt, i presens og i 3. person, og han har sett seg grundig inn i alt han skriv om. (...)Jacobsen nyttar eit rikt og friskt språk i denne boka, han har eit skarpt auga for detaljar, han meistrar både rørsle og stillstand i skildringane, og han gjer personane levande og interessante utan å ty til overdrivingar."

Jacobsen i storform

"HVITT HAV er blitt en storslått fortelling, raffinert og besk, med lang ettersmak. (...)Roy Jacobsens andre roman fra Barrøy, HVITT HAV, er om mulig enda bedre enn «De usynlige». Kanskje fordi den dramatisk oppbygde fortellingen har et ganske annet spenningsnivå, naturlig hjulpet av det rammeverket den er satt inn i."

Mesterlig

"Jeg mener Jacobsen har kommet svært nær en sannferdig estetikk for denne historiske virkeligheten, vi må bare ikke glemme at det er nettopp estetikk, det er litteratur. Den historiske romanen kan aldri bringe oss helt tilbake til det levde livet, stormkastene som slo, det isende sjøvannet som gjennomtrengte klærne, men Jacobsen gjør et godt forsøk. Nettopp som litteratur betraktet, som språkarbeid, kan jeg komme på få andre norske bøker fra de siste årene som overgår disse to i kvalitet. (...)Jacobsens viktigste bedrift er likevel skildringene av det daglige arbeidet: matlaging, rensing av fisk, bøting av garn, slått og husdyrhold. Dette var viktige bestanddeler i livet til våre beste- og oldeforeldre, i hvert fall mange av dem, og Jacobsen beskriver dem med en på samme tid poetisk høystemt respekt og rasjonell nøkternhet."

"Roy Jacobsen vender tilbake til den nordnorske kysten og miljøet fra De usynlige. HVITT HAV er lakonisk, dyptloddende norsk litteratur av en type man skulle tro ingen lagde lenger. (...) en ganske kort, men mettet roman skrevet i en tradisjon helt frikoblet fra samtidens jakt på juggel og aktualitet."