| Norwegian title: | Duelyktene |
| Author: | Rannveig Fern Leite Molven |
| Binding: | Innbundet |
| Year: | 2020 |
| Pages: | 128 |
| Publisher: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202659165 |
| Kategori: | Literature and Fiction |
Astrid is in Amsterdam with her boyfriend Isak and a couple of friends. After an evening of heavy drinking, she heads out into the night alone, as the others discuss the climate crisis and oil drilling. The great catastrophe awaits us all, but in Astrid’s little life it has already happened. Her child went to sleep, never to wake again. The death of her child has made Astrid into the person she is today, a person incapable of fully connecting with others.
Her friends return to the hotel as Astrid roams the snowy streets of Amsterdam. There she meets Mark, a homeless man. With a kind of speechless comprehension, he appears to grasp more about the baggage Astrid is carrying than her friends. In a sensuous and poetic prose, her tragic past story unfolds and memories mingle with the present in ways that Astrid finds difficult to cope with.
The Dove Lanterns is an intense novel about grief, loss and memories. It powerfully shows how destructive it is to lose a child and how difficult it can be to reconnect to the world after the worst has happened.Rannveig Fern Leite Molven
Rannveig Fern Leite Molven
Rannveig Fern Leite Molven
«Rannveig Fern Leite Molven har en makeløs språklig intensitet»
«´Duelyktene´ handler om følelsen av at alt rakner, løgnene om trygghet vi forteller for å holde ut. Forsøkene på å ha kontroll mens vi padler som besatte, holder på selv om vi kanskje vil gi slipp. Det er selve livsgnisten, den vi har til felles med alt levende, som Molven beskriver – med en språklig intensitet få norske forfattere kan måle seg med.»
Carline Tromp, Bokmagasinet, Klassekampen«Som lesar kjenner ein seg klokare etter enda lesing, fordi den vesle boka på 128 sider syner eit stort spekter av det som kan hende eit menneske. Språket er undersøkande og kjenslenært, og då meiner eg ikkje sentimentalt, og med bilde vi har bruk for, fordi dei er overraskande gjenkjennelege.»
«Eg er forundra og glad og klokare etter å ha lese denne romanen, og som kritikar er eg litt sett ut, fordi eg må gå omvegar for å skildre kvalitetane i han. Eg kan berre sette dykk på sporet. Det er litt som om eg blei spurd: ´Kvifor var romanen så god?´, og eg svarte: ´You had to be there´.»
Ingvild Bræin, Dag og Tid