| Norwegian title: | Technotika |
| Author: | Heidi Furre |
| Binding: | Innbundet |
| Year: | 2024 |
| Pages: | 120 |
| Publisher: | Flamme Forlag |
| Språk: | Nynorsk |
| Series: | Fº |
| Serienummer: | 534 |
| ISBN/EAN: | 9788282885676 |
| Kategori: | Literature and Fiction |
In Technotika a young student moves into a shared house in a small place, where almost everyone has gone away for the summer. At night she goes to the 24h gas station where a young man works, and she tries to deal with her pouring after her little brother died from cancer. At the same time the ecosystem is collapsing around her, birds have fallen from the sky, and strange things are happening. Something, she thinks, has gone wrong with the world.
«Heidi Furre has a distinct eye for the absurd and almost disarming, even if she never falters in the intensity of the deep, confusing grief. It is – of all things – refreshing reading.»
DAGBLADET, five/six stars
«Furre writes very convincingly about pitch-dark grief (...) Technotika made me cry. That is far from being an objective criterion of quality, but it says something about how masterfully Furre conveys the intense life experience the first-person narrator goes through.»
VG, five/six stars
«Furre writes about people in life-changing phases, moving away from home, becoming a mother or losing a sibling, and she is at her very best when she writes about the loneliness of these experiences. Although these events are a natural part of all lives, they are transformative for those who are affected by them, and Furre's close and concrete depiction of this is her strength as a writer.»
MORGENBLADET
Tender and comical about cancer
«... a strange and refreshing book. Heidi Furre writes in a slightly surreal way about something as realistic as cancer and death. She makes you laugh when it's least appropriate.»
AFTENPOSTEN
Report from the land of grief
«The novel ends at the graveyard, and this is when I notice that Furre, through chaotic turns and unexpected twists in language and plot, has succeeded in peeling away a layer of conventions that surround grief – the phrases one uses, the expectations one has about the course and phases of grief, the fear of talking about it with those around her. In this way she has reached a core that is naked and cold and hard.»
KLASSEKAMPEN
«Technotika is melancholic, but also funny. A nice reminder that grief may not go away. But that it is still bearable.»
DAGSAVISEN
«Heidi Furre's novel is definitely something out of the ordinary.»
NRK, five/six stars
Fº / Heidi Furre
Fº / Heidi Furre
Fº / Heidi Furre
«Heidi Furre har et eget blikk for det absurde og nesten avvæpnende, selv om hun aldri firer på intensiteten i den dype, forvirrende sorgen. Det er – av alle ting – forfriskende lesning.»
«Furre skriver kort og intenst om sorg og søskenkjærlighet – og fikk i forrige uke en forfriskende og fortjent nominasjon til Norges mest prestisjetunge bokpris. (...) Furre skriver svært overbevisende om bekmørk sorg (...) Technotika fikk meg til å grine. Det er langt fra er objektivt kvalitetskriterium, men det sier noe om Furres mesterlige formidling av den intense livserfaringen jeg-fortelleren gjennomgår.»
«Slik kan det også seiast. Det er berre det at ingen andre ville kome på å seie det slik. Heidi Furre er definitivt ikkje heilt A4.»
«Furre skriver om mennesker i livsomveltende faser, de flytter hjemmefra, blir mor eller mister et søsken, og hun er på sitt aller beste når hun skriver frem ensomheten i disse erfaringene. Selv om disse hendelsene er en naturlig del av alle liv, er det omkalfatrende for dem det rammer, og Furres nære og konkrete skildring av dette er hennes styrke som forfatter.»
Ida Vågsether, Morgenbladet«Heidi Furre skriver smått surrealistisk om noe så realistisk som kreft og død. Hun får deg til å le når det passer som minst.»
Ingunn Økland, Aftenposten«Heidi Furre skriv med djup innsikt i menneskesinnet. (...) sjølv om tårer vert skildra i boka, er ikkje teksten sentimental. Han er derimot original, sannferdig, plausibel og god.»
Odd W. Surén, Dag og Tid«Heidi Furres nye roman er skrive etter ein sorglogikk som er både forvirrande og rørande. (...) Det er eit stemningsfullt landskap, dunkelt og litt dystert, opplyst av skjermar, neonlys og glød frå e-sigarettar. Forteljaren har mista ein bror til kreft, og ho har tatt inn i eit forlate kollektiv i ein studentby som ligg landleg til utanfor ein større by. (...) Det kaotiske gjer ikkje boka formlaus, men formfri: Prosaen har jamleg den effekten at det som først er forvirrande, snart gir ei slags (litt skrudd) meining. (...) Romanen sluttar på kyrkjegarden, og det er då eg merkar at Furre, gjennom kaotiske kast og uventa vendingar i språk og handling, har lukkast med å skrelle vekk eit lag av konvensjonar som legg seg rundt sorga – frasane ein brukar, forventingane ein har om sorgforløp og -fasar, frykta for å snakke om det hos dei rundt. Slik kjem ho seg inn til ein kjerne som er naken og kald og hard»
Eivind Myklebust, Klassekampen Bokmagasinet«Teikna på verdsfeilen er mange. Nokre triste. Andre morosame. Ofte dukkar dei opp i same avsnitt, same setning, same tankestraum. Det gjer Technotika til ei litt annleis bok om sorg. Først og fremst festlegare. Og med det også djupare. Heidi Furre har skrive fram ein forteljar som funkar. (...) Technotika er melankolsk, men også morosam. Ei fin påminning om at sorga kanskje ikkje går over. Men at ho likevel er til å bere.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen