| Norwegian title: | Ingen kan spytte på et smilende ansikt |
| Norwegian subtitle: | Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst |
| Author: | Synne Sun Løes |
| Binding: | Innbundet |
| Year: | 2023 |
| Pages: | 208 |
| Publisher: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202787455 |
| Kategori: | Narrative Non-fiction |
As long as difference exists, it will always speak with a contradictory tone. Speak over itself. Interrupt, protest and bang its fist on the table. Try to convince the world that it deserves to be heard. At the same time it’s also scared to death and trying to hide under that same table. Tries to muzzle itself. All because it’s scared to be exposed.
In these personal and investigative essays Synne Sun Løes writes about adoption and identity. She bases her writing on her own experiences as adopted, as well as non-fiction, academia and the public debates. The themes being illuminated are widely spread, from xenophobia, racisms, being different, “the trend of diversity”, hysteria around infringement and Korean revenge art, to more psychological topics such as transgenerational traumas, psychoanalysis, and connectional damage.
How can one take ownership of one’s own experiences as adopted and as a ‘’different child’’ without being accused of taking on the role of a victim? How can one adopt one’s own personal identity, as oneself, when one is “different” in present day Norway? How is identity affected by meeting one’s own biological parents? How can one survive in a world which time and time again tries to spit in one’s face? The author approaches these questions both with wonder, humour and seriousness, and she also casts a critical view at the tendency of society to simplify, edit and polarize the stories from marginalized groups.
Synne Sun Løes
Synne Sun Løes
Debatten tilspisser seg. Ikke minst derfor er Synne Sun Løes' bok en nyttig analyse fra et riktig ståsted. Velskrevet og vittig er den også. ... Den koreanske hevnkunsten hun deler med leseren er en tankevekkende bonus i en viktig bok.
Synne Sun Løes har skrevet et befriende avslappet langessay om identitet, rasisme og adopsjon. ... Å bygge sin egen identitet kan innebære at man blir bevisst på og legger vekk indre og ytre krav man stiller til seg selv. Kanskje det finnes andre yrker enn lege og advokat, kan et innvandrerbarn brått tenke. Det er en gave, en gave Løes har lyst til å gi til andre i hennes situasjon. Selv om innsikten hverken er banebrytende eller original, kan den trolig treffe mange, adopterte eller ei.
Joanna Rzadkowska, MorgenbladetSom utanlandsadoptert har eg kjend meg annleis heile livet. Når eg les boka til Løes, så brenn det inni meg. Eg føler boka er så viktig og riktig akkurat no. For den hjelpte i alle fall meg til å lære meir om meg sjølv.
Brynjulf Jung Tjønn, KlassekampenBeskrivelsene av møtet med de biologiske foreldrene er noe av det best skrevne og såreste i Ingen kan spytte på et smilende ansikt. De tapte årene er til å ta og føle på i Løes’ språk. ... Blant de sterkeste tekstene er den som tar for seg de kroppslige plagene som kan følge med en adopsjon. Synne Sun Løes og mange andre adopterte lider av en rekke kroniske helseplager det er vanskelig å diagnostisere konkret.
Varg Lukas Folkman, D2, Dagens Næringsliv«Ingen kan spytte på et smilende ansikt» er talende også for den holdningen hun selv har hatt til livet, skriver forfatteren. Synne Sun Løes karikerer og bruker humor på egen bekostning som «en sentral overlevelsesteknikk». Leseren får en kostelig introduksjon til koreansk hevnkunst.
Ingunn Økland, AftenpostenLøes perspektiver utfordrer majoritetsbefolkningen til å se med nye briller på sin egen selvfølgelige posisjon.
Jonas Hansen Meyer, nrk.no