| Norwegian title: | Muntre dødsdikt |
| Author: | Jan Jakob Tønseth |
| Binding: | Innbundet |
| Year: | 2015 |
| Pages: | 64 |
| Publisher: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202473945 |
Jan Jakob Tønseth has written a collection of cheerful death poems. After it was confirmed that he had breast cancer, his thoughts naturally turned to illness, time and death. It is with great authority and consciousness of form that he moves in a literary landscape where he quotes and engages in dialogues with other poets who have written about death: Wergeland, Baudelaire, Ekelöf and Nerval.
There is a selection of sonnets from his stay in hospital and the convalescence period. He locates his scar in a historic context, writing about flowers and his sister, Kari. There are echoes of the Spanish poet Francisco de Quevedo (1500s) and of Baudelaire and Nerval. There are laments and biblical poems, and not least beautiful poems about Fagervann in Maridalen, where the sick go to find courage and strength. “Get up, young man/ and go to Fagervann.”
This is a beautiful, gripping collection that makes the reader smile, chuckle and reflect on life and death. It is illustrated with old prints and drawings.
Samlede dikt Med etterord av Torgeir Rebolledo Pedersen
Jan Jakob Tønseth
(...) bevinget elegant på klassisk vis, og muntert uten å være flåsete, livssituasjonen tatt i betraktning. Det er rett og slett dypt tenkt og godt meditert (...) Det er denne ydmyke livsbejaelsen som går så utenpå det meste av det som utgis under etiketten poesi (...) (...)i denne boken står det meste på spill.
(...) dette er svært gjennomarbeidede dikt, der nettopp formen tillegges stor betydning.
Marit Grøtta, NRK, P2"Det kjem ut mange diktsamlingar, truleg for mange. Men éi samling av året har med rette fått uvanleg stor merksemd: Jan Jakob Tønseths Muntre dødsdikt (Cappelen). Tønseth (1947-) høyrer til våre best etablerte lyrikarar. Han har gått sine eigne vegar som poet og attdiktar: fortruleg med gamal fransk og spansk diktekunst, med symbolisme og surrealisme - og er blitt ein meister i den krevjande sonetteforma (...) (...) frå sjukesenga har han skrive sorgmuntre dikt om lagnaden sin. Det er dødsens alvor i dei, men samstundes boblande humor (som i det meste han før har skrive), mykje sjølvironi, og atterklangar av barokke salmar, Wergelands dikt på hospitalet, Boyson, Claes Gill, Dylan Thomas - kvardagsleg tale side om side med høgstemde sitat og brotstykke av lækjarlatin. Det er tvisyn i dette spelet, ein må stundom tenkja på Vinje. Tønseth er ein lågmælt mann, som ikkje pralar med lærdom - (...) "
Lars Roar Langslet, Dag og Tid(...)på sitt underfundige, muntervemodige vis, med latinske sitat og franske uttrykk som me kan finna hjå Wessel og Wergeland, arbeider Tønseth fram dikt etter dikt, beherska og avslappa. Formfaste vers og samstundes litt rufsete, muntre og leikande linjer.
Helge Torvund, Dagbladet"Eg hugsar ikkje når eg sist blei så hovudstups begeistra over ei diktsamling. Det var såpass sterkt at eg måtte finna ut om eg let meg blende av dei råkande formuleringane, den elegante forma og dei godt turnerte kontrastane. At Tønseth råkar meg, er ikkje rart. Eg er gammal nok til at døden er sterkt til stades i livet og enkel nok til at eg kan bli begeistra av gode formuleringar, kontrastar og overraskande rim. Men det som gjør lesinga til ei spesiell oppleving, er møtet med personen, lykkeleg, sjølvironisk lidande, kjempande og til slutt forsona med et faktum som ikkje let seg velja bort: døden."
Steinar Lillehaug, Klassekampen"Fra første dikt ryster Tønseth forbilledlig opp diktformen, sømløst og taktfast - simpelthen fordi sykehusets språk og erfaring står så langt fra den klassiske formen han har valgt.(...) Lakonisk, personlig, og dødsens humoristisk."
Kjell-Richard Landaasen, Vårt Land