Nifs krim fra Fossum

"Det er krevende å skrive med en fortellerstemme i jeg-form, det fordrer godtgrep og kontroll over storyen fra forfatterensside. Det har Fossum, sammenmed et renskåret, korthugget og megetgodt språk med mange fasetter og nyanser.Nå er ikke dette en ordinær krim, selv om her både er drap og rettssak – en rettssak som lar andre fortellerstemmer
slippe til, om Riktor. Og – Fossum vet å komponere en historie, menneskers psyke og – et forstyrret sinn."

I egen klasse

"Hun utfordrer, underholder og skremmer. Karin Fossum har en fremragende penn. Hovedpersonene lever intenst og på nifst vis «maler» hun ut de aparte sidene av mennesket."

"Karin Fossums mesterskap ligger på to plan. Hun har et ytterst presist og variert språk og tyr aldri til de store, metaforiske beskrivelser. Det andre er hennes innsikt i menneskesinnets ukjente og tidvis mørke dyp, som hos hovedpersonen Riktor."

Uhyggelig aktuell

"Språket i boka er poetisk og levende. Boka er spennende til tross for at det ikke er noen kriminalroman i vanlig forstand. Historien er intens og til tider ubehagelig lesning, men det er umulig å legge boka i fra seg.
Jeg spår at Karin Fossum ligger an til flere priser i den kommende tid."

Grøssende god Fossum

"Hun er i det hele tatt usedvanlig god til å skildre menneskers psyke, Karin Fossum. Den egenskapen har hun allerede vist gjennom de mange krimbøkene om Konrad Sejer. Gjennom dem har hun også utviklet et absolutt gehør for språklige nyanser. Bilder, tanker og assosiasjoner knyttes sammen så alt føles helt opplagt. Teksten blir aldri tung, symbolladet, ovetydelig; nei, den er lettbent og samtidig foruroligende og ubehagelig."

"Hun har Hverdags-Norge på sitt mest traust og grått gjenkjennelige som scenegulv. Det til tross gløder det av setningene hennes rett som det er - en lavmælt og ukunstlet intensitet som setter tanker og følelser og ikke spektakulære fysiske opptrinn i høysetet (...) Karin Fossum holder den dybdepsykologiske fanen høyt hevet i den altfor DNA-profil-opptatte norske krimleiren, og ære være henne for det."

"Som vanlig skriver Fossum lett, ledig og elegant, og Riktors stemme setter seg umiddelbart. Teksten tegner et godt, men selvsagt ufullstendig, bilde av den velfungerende einstøingen, og det er en ubehagelig leseropplevelse å komme inn i hodet på denne boblemannen som lever i sin egen morbide verden."

Et hjerte av sten

«Jeg kan se i mørket» viser Karin Fossums store kvaliteter som forfatter. Det presise, plastiske og likevel enkle språket som synes å passe som hånd i hanske til disse bedrøvelige livsskjebnene som plasseres i Riktors ensomme og forstyrrede liv. Aldri antydning til blomstrende sentimentalitet eller forsøk på tørre, saklige og forklarende innlegg.

Språket alene gjør hennes nye bok verdt å lese

Fossums setninger er glassklare og levende, de er rensket for overflødigheter, og i denne romanen bærer de i seg en rytme som oppleves som optimalt avstemt til innholdet. Allerede i bokas første setninger settes Riktors fortellerstemme, sterk og tydelig og egenartet. Å få det til er vanskelig uansett hva man skriver om. Men det kan umulig være vanskeligere enn i en jeg-roman der fortelleren selv er riv ruskende gal.

"Karin Fossum har igjen levert varene og skrevet en glimrende
krimroman."

Drivende god, Fossum

"Spennende fortelling. (...) en drivende god fortelling om den ensomme og tilsynelatende vanlige mannen Riktor (...) Boka gir et solid innblikk i et mørkt og forkvaklet menneskesinn (...) Romanens styrke er Fossums fortellerevne og gode språk, sammen med psykologisk innsikt. Det har bidratt til en meget lesverdig roman."

Krimidronning leverer endnu et mesterstykke

"Med ’Jeg kan se i mørke’ har Norges (og nattens) poetiske krimidronning, Karin Fossum, gjort det igen. Skrevet en inciterende dyster og sindig skæbnefortælling med et meget sindrigt tragisk-ironisk plot i bedste/værste style noir i tonearten mol (...) I et lakonisk, minimalistisk sprog, som zigzagger sig snært og labyrintisk i jegfortællerens lettere psykopatiske og alligevel sært skære hjerne, der dog også indeholder en kunstner, en tegner og en fortæller (...) ’Jeg kan se i mørke’ er en lille sort snebold sendt skruet og sammenpresset af sted mod sin skæbnesvangre slutning, som selvfølgelig giver endnu et sinistert smæld med halen på sidste velskrevne side. Hvordan er det nu, klicheen lyder: Hvis du kun læser én krimi om året, så snup en Karin Fossum."