| Norwegian title: | Forhandle med virkeligheten |
| Norwegian subtitle: | Ett år på ett hjul |
| Author: | Erlend Loe |
| Binding: | Innbundet |
| Year: | 2020 |
| Pages: | 200 |
| Publisher: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Forhandle med virkeligheten |
| ISBN/EAN: | 9788202678845 |
“At first, I travelled on four wheels. Then three. Then, for a long time, two. Now: one.
A reduction is under way.
In the end, in some years’ time – nobody knows how many – I’ll have no wheels. And will return to the earth I’ve loved cycling on.
I never would have believed I could do it, but now I fly low across the landscape. My eyes are 220cm above the earth and the trees whizz by. The path beneath me is soft, everything is soft, even if, now and then, it is also stony and uneven. Sometimes it is wet and slippery. Regardless, I must be fully in control, from second to second. An elevation there, a stone, a root, a puddle that may be deeper than it appears to me. I could fall at any moment. But I don’t fall. Because I can fly. But now and then I do fall all the same. Or jump off to avoid falling.”
For much of his life, Erlend Loe has cycled. A year ago, he decided to try out a unicycle and was instantly converted.
What persuades an almost two-metre tall fifty-year-old who claims not to like standing out from the crowd to cycle through the city on a unicycle? What is so attractive about that? There must be more practical means of transport?
With enthusiasm and sharp observational skill, Erlend Loe takes us on a unicycle odyssey over the course of a year – full of free association and playfulness, but always in balance, always leaning forward, always conducting negotiations with reality. And by negotiating with reality, he puts it into words in new and unexpected ways.
A riveting personal essay in the vein of On Being John McEnroe and Murakami’s What I Talk about When I Talk about Running.
Erlend Loe
Erlend Loe
Erlend Loe
«Med bluferdig ekshibisjonisme og ekstatisk naivisme [...] har han skrevet en underholdende og saklig bok om svevefølelsen, om fallene, fingerbrudd og så mestringen av å sitte oppe på setet, i fart, på kun ett hjul. I all slags vær, til alle årstider.»
«Noen ganger tenker forfatteren på at det å sykle førti mil i måneden er en form for tilbaketrekning fra verden, men mot adrenalinkicket og alt annet godt som følger med, så blir kanskje ikke verden bedre av det, men at han blir bedre i verden. «Og hvis jeg blir bedre i verden, blir verden også bedre». Det blir nesten som, ved å omskrive Thomas Bernhards bok «Gå», med å bytte ut gå med å sykle: «Vi er nødt til å sykle for å tenke, like mye som vi er nødt til å tenke for å kunne sykle». For ideene, iakttagelsene, konsentrasjonen og sansningene er mangfoldige under sykkelturene.»
«En begeistret dokumentarisk rapport med poetiske turtall, om åbegynneåsyklepå ett hjul.»
«(...) en artig og smakfull karamell forleseren.»
«Sykkelen får sjel og personlighet. Den gjør ham ydmyk. Ja, forelsket. Og den lokker frem livsvisdom hos en forfatter som stilt overfor en så unnselig konstruksjon som en enhjulet sykkel jo er, viser seg som litt av en filosof. Til å humre seg fillete av.
Fartein Horgar, Legekunsten«Loes detaljerte beskrivelser av de nye rutene enhjulssykkelen leder ham ut på i Oslos gater, frister også leseren. Først og fremst sykler imidlertid Loe i skogen, og det er i høy grad tale om møtet mellom menneske og natur her.»
Kåre Bulie, Dagbladet«Loe får ganske mye ut av å bygge boken omkring nettopp forhandlingsmetaforen. Særlig når han et sted også finner et nydelig lite, men nesten unnselig bilde på det å fortape seg i denne forunderlige aktiviteten, og bli grepet av de fysiske og sanselige betingelsene den setter: «På smale stier og enkelte skogsveier kan jeg få følelsen av at jeg står stille og at det er stien som ruller mot meg. Som om hele verden kommer på et bånd. Eller til og med som om det er jeg som får jorda til å rotere fordi jeg tråkker. Jeg beveger verden.
I slike partier virker det faktisk rimelig å lese denne lille boken med utgangspunkt i en mild omskrivning av Thoreaus mest berømte ord: Erlend Loe syklet på ett hjul ut i skogene fordi han ønsket å leve et liv i ettertanke, for å stille seg selv ansikt til ansikt med livets nakne kjensgjerninger og se om han ikke kunne lære det det hadde å gi ham så han ikke i sin dødstime skulle gjøre den oppdagelsen at han aldri hadde levd.»
| Serbia |
| Turkey |
