Kunsten og livet

«Fordi så påfallende mange bruker romanformen på en så konvensjonell måte, er det all grunn til å bifalle forsøk på å hale og dra i den og tenke nytt om og med sjangeren. Robertsens prosa flyter dessuten ledig og sikkert, og de mange henvisningene til andres kunst bidrar ytterligere til å gjøre Cut Piece til en tankestimulerende tekst.»

«mye mer fruktbart ved seg enn mang en gjennomsnittlig norsk samtidsroman.»

Kunsten å sjølvkonstruere

«Forma Robertsen vel for Cut Piece, er både flettande, forpliktande og ambisiøs»
«Eg-et, Lydia og Consuela uttrykker seg alle i enkle, stundom naive vendingar. Det er noko barnleg over språkføringa deira, kanskje fordi språket dei framfører stort sett tener til å nemne det dei har lyst på. Utbokstaveringa av ønska til individet kan opplevast som nærsynt, men ho er også åstad for fornøyelege språklege bilete, som når Lydia «´ligger i senga som et råttent eple, venter på en meitemark´. Der kor begjær og lengsle, eigesjuke og det vagt abjekte vert til sider av same sak, er Robertsen på sitt mest språkleg sjøvsikre.»