40 Weeks, A Human Pregnancy and 81 Other Ways to Reproduce
Anna Blix
Norwegian title: | Dyr som er verre foreldre enn deg |
Author: | Anna Blix |
Binding: | Innbundet |
Year: | 2024 |
Pages: | 160 |
Illustrator: | Simonsen, Frøydis Sollid |
Publisher: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202845506 |
As a parent, it’s not always easy to be the best version of yourself. We’ve all been there; scrolling on the phone instead of joining in with the four-year-old’s roleplay, serving the kids plain pasta for dinner several days in a row, and who hasn’t let them have a bit too much screen time in exchange for a sneaky lie-in?
It might be a relief to know that there are worse parents out there. For example, you probably haven’t tricked anyone else into thinking that your child is theirs so that you can skip the whole child-rearing thing. You haven’t rolled over and accidentally squished your distraught youngsters, or let them fight their way out of a rotting corpse. Your kids didn’t come out of an egg, to discover that you had already abandoned them for the rest of their lives. You haven’t killed their half-siblings, or simply left them because the job of looking after them became too exhausting. You haven’t let a youngster starve to death. And not least: you’ll be surprised how many species actually eat their own children.
Animals who are worse parents than you, gives an insight into the strange and often disturbing ways that some animal species relate to their offspring. Ultimately their strategies work, just like ours, but it must be said that human children have a lot to thank us for.
«In addition to being funny, this is a great book for parents who feel like they aren't doing quite enough.»
Aftenposten
Anna Blix
«... eit solid stykke vitenskapeleg formidling. .. Det er både utfordrande og naudsynt å seie noko rigorøst om menneske frå eit evolusjonsbiologisk perspektiv, og få evnar å nyansere slik Blix gjer. Det ligg ei sprengkraft i måten medvitet og kunnskapen om andre livsformar kan utvide perspektivet og eggjar fantasien på.»
Naid Mubalegh, Prosa«I fjor ga Blix ut en bok om forunderlige svangerskap og fødsler i dyreriket. Nå følger hun opp med en om insekter og dyrs yngelpleie og barneoppfostring. I korte, velskrevne kapitler går hun gjennom omsorgsstrategier hos arter så forskjellige som smaragdkakerlakkveps, løve og gråspurv. Tonen er undrende: Hvorfor på denne måten? Hva kan dette være godt for? Frøydis Sollid Simonsens illustrasjoner er naturtro, men bruken av fargeblyanter gir allikevel et barnlig preg som bygger opp under den nysgjerrige stilen.
Det er mye formidlingsglede å spore i teksten – innfall og digresjoner får plass i en rekke fotnoter – og Blix kommer stadig med små vittigheter. Som når hun skriver at den australske sorte enken har en hang til å spise sin seksualpartner («det er unektelig en egen form for erotikk») eller at alle hunnene i en sebramangustgruppe føder barna sine på samme tidspunkt («som i et herlig hippiekollektiv»). De mange små fortellingene går opp i én stor, nemlig fortellingen om evolusjonen. Dyras strategier for reproduksjon er mangslungne og merkelige nettopp fordi de gradvis har tilpasset seg smale nisjer.»
Ingrid Eskild, Klassekampen«En av fjorårets morsomste leseopplevelser var «40 uker» av biologen, forfatteren og politikeren Anna Blix. Med et kapittel for hver uke hun gikk gravid, fikk vi være med på en ellevill reise rundt i dyreriket. Hun fortalte om de merkeligste graviditeter.
Nå har Blix fått erfaring som forelder. Hun tar med seg fortellergleden inn i dette nye livet
[...]
Noe av det som gjør boken lettlest og underholdende, er referansene. Når Blix forteller at brunsulene nesten alltid legger to egg, men bare fôrer opp ungen som klekker først, sammenligner hun det med prins Harry i det britiske kongehuset. Som brunsulens egg nummer to, er han bare reserve. Går noe galt med den eldste, finnes det en nødløsning. ... «Man måste jämföra», som svenskene sier. Og det finnes knapt et oppdragerproblem som ikke har en eller annen makaber, komisk eller ekkel parallell i dyreriket.»
Gunnar Kagge, AftenpostenItaly |